I mitt hjerte....

...lever dere videre, og der vil dere for alltid være. Det er så ubeskrivelig vondt at dere ikke er hos meg mer. Ikke en dag går uten at dere har vært i mine tanker. Takk for den tiden jeg hadde dere ved min side, og for alle de gode minnene dere har gitt meg. Jeg savner dere så utrolig mye. Dere vil ALLTID leve videre i mitt hjerte....

Begora's Tries Bien  f.8.april 1997

Titti bodde sin første del av livet på kennel Begora, men hun har alltid vært min utstillingshund, noe som jeg er svært stolt over. Sammen tok vi Cert og ble Best i rasen. En lang rekke CK'er og plasseringer blandt de beste tispene. I 2004 stilte vi for siste gang, og Titti fikk CK i veteran klassen og ble tilslutt BEST IN SHOW veteran! Også utenfor utstillingsringen hadde vi det koselig sammen. Titti var tvers igjennom en god hund. Hun elsket kos, mat og turer, som det ble mer enn nok av da hun flyttet til mine foreldre på Sparbu. Der levde hun som hun fortjente, som ei golden prinsesse! -Savner deg, snille, gode Tittimor....

 

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

 

NVCH SVCH Begora's Håp f.1.november 1997
4.juledag 1997 kom du til oss. Du, Phoebe, var så spesiell. Ikke bare fordi du var min første hund, men fordi du var den du var. Du hadde de mest sorgfulle og trofaste øynene en golden kan ha, og med ditt utrolig gode gemytt, sjarmerte du alle. For meg var du alltid nummer en. Du ga meg så mange gode opplevelser, både i hverdagen, i valpekassa, i utstillingsringen og på sporprøver. Vi begge startet med blanke ark, og måtte lære oss alt fra null. Og ofte den harde veien... Men med deg fikk jeg oppleve mitt første valpekull, og hvordan en god mor kunne være. Du ga meg et utrolig stort øyeblikk da du ga oss VÅRT første cert på utstilling. Det var første gang i mitt liv jeg gråt gledestårer. To andre store øyeblikk vi hadde, var da du ble norsk og svensk viltsporchampion. Her startet vi i alle fall helt blanke, men med meget godt samarbeid og flere timer med trening, så klarte vi det! Takk for at du har gitt meg så mange gode opplevelser, for at du ALLTID var til å stole på, og for all den kunnskapen, erfaringen og gleden til å kunne fortsette.

             

 

~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~

 

Golden Edition's En Dans På Roser f.7.september 2004
Allerede som nyfødt utmerket du deg. Hver gang jeg så i valpekassa, så var det DEG jeg så. Med din utstråling, og ved å følge hjertet mitt, så var jeg aldri i tvil om at det var akkurat du som skulle være igjen hos meg. Men du ble hos meg så alt for kort. Allerede 11.januar 2006 måtte jeg ta den siste farvel til deg. Helt uforståelig, urettferdig og vondt. Vi skulle jo ha så mange flere gode stunder sammen! Du viste fort at du var en utmerket sporhund og utstillingshund. 11måneder gammel var du ferdigpremiert for det norske viltsporchampionatet! Men du ble dessverre ikke gammel nok til å få tittelen din... Heller ikke til å få vise frem hvor pen du også var som junior. På valpeshow gjorde du det veldig bra, flere BIR, BIG og BIS plasseringer. Tross din flotte utseende, viste du en stor iver med å apportere både dummier og vilt. Du savnes så utrolig mye, lille Rosajenta mi...
  

 

~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~

 

Begora's Hokus Pokus f.18.mars 2002

At livet kan virke så urettferdig er du et bevis på. Du hadde jo akkurat startet livet ditt! Bare en uke tidligere hadde du og jeg vært på valpeshow, og du hadde blitt BEST IN SHOW! Jeg gledet meg slik til å vise frem hvor flott en hund du var, men slik ble det dessverre ikke. Det er så urettferdig! Du har lært meg en ting, lille Tryllemor; man må leve i nuet. En vet aldri hva som kan skje... Takk for den korte, men gode tiden du var hos meg, Trylle vennen min.